Forfatter: admin

  • De fordømtes tempel

    Indiana Jones and the Temple of Doom


    Stream filmen hos Skyshowtime (du finner den i alle fall her i desember 2024, sponset)


    «Indiana Jones og De Fordømtes Tempel» (originaltittel «Indiana Jones and the Temple of Doom») er en amerikansk eventyrfilm fra 1984, regissert av Steven Spielberg og produsert av George Lucas. Filmen er den andre i Indiana Jones-serien og fungerer som en forløper til den første filmen, «Jakten på den forsvunne skatten.»

    Handlingen utspiller seg i 1935 og begynner med at Indiana Jones og hans følgesvenner, nattklubb-sangerinnen Willie Scott (spilt av Kate Capshaw) og den unge kinesiske gutten Short Round (spilt av Ke Huy Quan), flykter fra en nattklubb i Shanghai. De ender opp i en avsidesliggende landsby i India, hvor landsbyboerne ber dem om å finne en hellig stein som har blitt stjålet av en ond sekt.

    Indiana, Willie og Short Round oppdager at sekten, ledet av den skruppelløse overpresten Mola Ram (spilt av Amrish Puri), praktiserer menneskeofring og barnearbeid i et underjordisk tempel. De må navigere gjennom farlige feller, kjempe mot sektens tilhengere og redde barna, samtidig som de prøver å gjenvinne de hellige steinene og returnere dem til landsbyen.

    Skuespillerprestasjoner Harrison Ford leverer igjen en dynamisk og karismatisk prestasjon som Indiana Jones, og bringer både fysisk dyktighet og humor til rollen. Kate Capshaw gir liv til karakteren Willie Scott med en blanding av komisk lettsinn og mot, mens Ke Huy Quan stjeler scenene som den sjarmerende og ressurssterke Short Round. Amrish Puri imponerer som den skremmende antagonist Mola Ram, og skaper en minneverdig skurk i filmhistorien.

    Steven Spielberg tar en mer intens og mørkere tilnærming i denne filmen, noe som skiller den fra den første i serien. Filmen inneholder en rekke spektakulære actionscener og spesialeffekter, inkludert den berømte scenen med gruvevognjakten og den nervepirrende brosekvensen.

    Mottakelse og Arv «Indiana Jones og De Fordømtes Tempel» ble godt mottatt av både kritikere og publikum ved utgivelsen, og ble en kommersiell suksess. Filmen ble hyllet for sine actionsekvenser og visuelle effekter, selv om den også møtte noe kritikk for sin mørkere tone og voldelige innhold.

    Indiana Jones og De Fordømtes Tempel

    CDON har massevis av Indiana Jones ting for salg. Både filmer på DVD og Bluray samlebokser med alle filmen og diverse effekter. Du finner det her (sponset lenke)

    Om du bare vil se filmene, så kan du streame dem hos Skyshowtime som har de tre som kom på 80tallet, pluss Indiana Jones og Krystallhodeskallens Rike tilgjengelig pr. desember 2024. Gå direkte til Indiana Jones hos Skyshowtime her

  • Norsktoppen 1982

    Jeg har plukket ut de 50 «mest populære» sangene fra Norsktoppen i 1982 og laget en Spotify spilleliste. (lenke) Jeg har tatt med alle 1-3 plasseringer så sant sangen finnes på Spotify, noen 4 og 5 plasser om de har holdt seg på listen i mange uker.

    Frank Hamre med «De skal arve jorden» lå på norsktoppen i 8 uker med en andreplass beste plassering, den ligger ikke på Spotify, men han har sin egen Youtube konto og sangen finner du her.

    Også en annen Frank, nemlig Frank Aleksandersen med «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» skulle vært med, men den finnes heller ikke på Spotify. Det var en Grand Prix deltaker, så den finner du også på Youtube

  • Norsktoppen 1981

    Jeg har plukket ut de 50 «mest populære» sangene fra Norsktoppen i 1981 og laget en Spotify spilleliste. Jeg har tatt med alle 1-3 plasseringer så sant sangen finnes på Spotify, noen 4 og 5 plasser om de har holdt seg på listen i mange uker. Sortert på dato , ikke popularitet

    En sang som kom på første plass, men som pr. idag ikke finnes på Spotify er «Lei mæ hjem» som var ett Grand Prix bidrag fra Unit Five. Du finner den på Youtube. «Æ vil være fattig» med Ludvig van Rottenstock ( Finn Remen bassist i samme Unit Five) er også en sang som er vanskelig å finne og den finner jeg heller ikke på Youtube, den fikk tre andreplasser og lå inne i 9 uker, så den skulle vært med. De to sangene var forresten på hver sin side av en singelplate, som du finner litt info om her

    Kjøss ikkje ho med Randi Hansen er også kvalifisert, men heller ikke den ligger på Spotify, de samme gjelder Tannverk med Bryggerigangen Bluesband.

    Til Ludvig (Anita Skorgan) fikk også noen uker med gode plasseringer. Det er en instrumental selv om det ligger en «ordløs» korstemme på deler av sangen. Tror ikke det er mange «instrumentaler» som har fått plassering på Norsktoppen

    Tore Tang med Mods skulle strengt tatt ikke vært med, men siden det er jeg som bestemmer, og jeg har lovet 50 sanger, så holder det i dette tilfellet med en fjerde plass og noen få uker på listen.

  • På TV i 1980

    På NRK i 1980, var det stort sett i overkant av 5 timer tvsendinger pr dag, pluss «Skoletv» på formiddagene. TV-kvelden begynte med ettermiddagsnytt klokka 17.55 og sluttet med kveldsnytt som vanligvis begynte ca klokka 23.00.


    Om du vil sette deg mer inn i «temaet «Tv-historien» så har Arne Hjeltnes skrevet en bok som heter «549 tv-heltar frå Lille Rosin til Harry Klein» du får den hos Norli (sponset), men den kan også leses gratis hos Nasjonalbiblioteket


    Hver dag i uken hadde «tema».

    Mandag var filmkveld, og «mandagsfilmen» var ett begrep. Det ble sendt gamle amerikanske filmer, gjerne 8-10 år gamle og nyere europeiske, franske, engelske og skandinaviske. De europeiske kom fra eurovisjon land så de var vel billigere å sende, landene byttet filmer.

    Tirsdag var det fjernsynsteater. Noe var produsert for tv, noe ble filmet på scenen og også opplesning av lyrikk og lignende ble sortert under fjernsynsteateret. Dessuten var noe importert, finsk fjernsynsteater ble et begrep, her var det mye sinne og for de fleste en uforståelig dialog. Men også nakenhet, finnene ble filmet i sauna og det var jo populært hos noen, men langtifra de fleste. Derfor ble det vanlig at tirsdag ble «klubbkveld» en fast dag i uken hvor husmødre møttes hjemme hos hverandre. Det var jo uansett ikke noe å se på tv den dagen. Her er ett eksempel på fjernsynsteater fra 1980 . Om du foretrekker en parodi, så hadde Prima Vera en fin fra nettopp 1980

    Onsdag var det «komikveld» men det var som regel bare en halvtimes episode fra en eller annen serie som vi idag ville kalt en sitcom. Mye amerikansk, som Sanford & Son og Taxi, men også Benny Hill.

    Torsdag var det vanlig å sende lengre tv-serier som gikk over flere uker. Rebecca for eksempel, en serie basert på en bok av Daphne du Maurier.

    Fredag var det detektime. Derrick, Helgenen, Stone, Kate Hudson for å nevne noen.

    Lørdag begynte med tippekamp klokka 16.00 de lørdagene det var serierunde i England. Deretter barnetv før halvsju (med Pelle Parafin) begynte klokka 18.30. Klokka 20.00 var det gjerne ett «show» fra Chat Noir, Store Studio eller andre scener. Med folk som Juster, Rolf Just Nilsen, Bokken eller mer moderne musikalske show med Grete Kausland og Inger Lise Rypdal. Her ett link til ett show med Prima Vera. Rundt 21.00 var det gjerne en serie med det man kan kalle lett underholdning. Født på Solsiden, Hjemme hos oss, Albert og Herbert eller Not the Nine O’Clock News med bla.a. Rowan Atkinson. Ellers var det spørreprogrammer og annen lett underholdning på lørdager.

    Også søndagen var «familievennlig» men med noe tyngre programmer enn på lørdag. Familiefilmer av den oppbyggelige sorten, dokumentarer, spørreprogrammer som kontrapunkt. Sportsrevyen var fast og sluttet rundt kvart på ti. Deretter var det gjerne en serie før kveldsnytt og slutt på tv uken rundt klokka 23.00.


    I 1982 laget KLM en satireserie som de kalte «Fjærsynet». Der laget de ett program for hver ukedag, selvfølgelig inspirert av NRK sitt faste sendeskjema. Se serien her


    Ellers var det barne tv hver dag. En del sport, også utenom de faste sendetidene. Mest vintersport men også fotball fra em. Det var faktisk også en påskekrim så tidlig som 1980, «Møte i mørket», en fransk serie fra 1977 som het Rendez-vous en noir på originalspråket.

    Også hadde du faste programmer som Tro og Liv, Pan (var vel finkultur så vidt jeg husker). Eivind Solås «klovnet» rundt i musikkmagasinet, Fjernsynskjøkkenet, Norge Rundt og Filmmagasinet. Og så var det programmer som dukket opp med mer ujevne mellomrom som trafikk og bil programmer med Jon Herwig Carlsen og hageprogrammer med Dagfinn Tveito.

    Dessuten dokumentarer og noen programmer som ble produsert av Distriktskontorene, i tillegg til det som kom i Norge Rundt.

    Noen NRK produserte serier som startet i 1980

    Herfra til Haglemoen blir regnet som en av NRK sine største flopper noen sinne. Militærkomedie, sikkert inspirert av MASH suksessen hvor de brukte kjente og erfarne manusforfattere som Knut Andersen, Harald Tusberg og Bjørn Sand (Stutum) og noen av datidens mest kjente komedie skuespillere, Øyvind Bluck, Arne Bang-Hansen, Anders Hatlo, Gunnar Haugan. Og så floppet det fullstendig. Det ble bare laget 4 episoder, men den fjerde ble ikke engang vist og ligger heller ikke på nrk.no i dag.

    Jeg la merke til en litt morsom ting da jeg bladde igjennom gamle aviser for å skrive denne artikkelen. Haugesunds Avis som er min lokalavis (og hovedkilde sammen med NRK) trykte «væravhengig» tv-program. Om det var høytrykk og finvær i vente, trykte de TVprogrammet for BBC for da kunne vi som bodde langs kysten se BBC. Var det skyer i Nordsjøen kunne vi glemme det. Jeg husker også at vi kunne få inn Nederland om forholdene var perfekte.

  • Hvem var Jason Bourne film

    The Bourne Identity med Richard Chamberlain

    «The Bourne Identity» fra 1988 er en amerikansk TV-miniserie regissert av Roger Young. Basert på Robert Ludlums bestselgende roman med samme navn, utforsker filmen historien om en mann uten hukommelse som prøver å avdekke sin sanne identitet mens han blir jaktet på av mystiske fiender.

    Filmen åpner med at en mann (spilt av Richard Chamberlain) blir funnet drivende i sjøen utenfor den franske kysten, uten noen minner om hvem han er eller hvordan han kom dit. Han blir reddet av en fisker og tatt med til en lege som finner en mikrofilm implantert i hoften hans. Mannen antar navnet Jason Bourne basert på en ledetråd, og begynner sin reise for å avdekke sin sanne identitet.

    Underveis møter Bourne Marie St. Jacques (spilt av Jaclyn Smith), en forsker som blir trukket inn i hans farlige søken. Sammen oppdager de at Bourne er en del av et topphemmelig program for leiemordere. De må navigere gjennom en verden av spionasje, forræderi og fare mens de forsøker å avsløre sannheten om Bournes fortid og de mystiske kreftene som er ute etter å eliminere ham.

    The Bourne Identity Richard Chamberlain

  • Kjærlighet trenger ingen ord 

    Children of a Lesser God

    «Kjærlighet trenger ingen ord» (originaltittel «Children of a Lesser God») er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1986, regissert av Randa Haines. Basert på et skuespill av Mark Medoff

    Historien følger James Leeds (William Hurt), en idealistisk og utradisjonell lærer som begynner å jobbe ved en døveskole i New England. Hans utradisjonelle undervisningsmetoder og dedikasjon til å hjelpe elevene med å oppnå sine mål setter ham raskt i konflikt med skolens konvensjonelle tilnærming.

    På skolen møter James Sarah Norman (Marlee Matlin), en intelligent og stolt døv kvinne som jobber som skolens rengjører. Sarah har valgt å kommunisere utelukkende gjennom tegnspråk, og hun er bestemt på å bevare sin egen identitet og uavhengighet. Til tross for deres forskjellige synspunkter og kommunikasjonsmetoder, utvikler James og Sarah en sterk gjensidig tiltrekning.

    Filmen utforsker deres komplekse forhold, preget av kjærlighet, konflikter og utfordringer. James forsøker å lære Sarah å snakke, mens Sarah ønsker å bli akseptert på sine egne premisser. Gjennom deres reise lærer de viktige leksjoner om aksept, respekt og den dype forbindelsen som kan oppstå uten ord.

    Filmen ble nominert til fem Oscar-priser, inkludert beste film og beste regi. Marlee Matlins vant Oscar for beste skuespillerinne og ble med det historiens yngste vinner og eneste døve som har vunnet prisen.

    Marlee Matlins dukker senere opp i en rolle i Seinfeld i episoden The Lip reader

    Kjærlighet trenger ingen ord
  • Het ungdom film

    Porky’s med bla.a Kim Cattrall

    «Het ungdom,» kjent som «Porky’s» på originalspråket, er en amerikansk komediefilm fra 1981 regissert av Bob Clark. Filmen er kjent for sin grove humor og skarpe skildring av ungdomskultur på 1950-tallet. Til tross for blandede anmeldelser ved utgivelsen, ble «Het ungdom» en kommersiell suksess og har siden oppnådd kultstatus.

    Handlingsreferat Filmen følger en gruppe tenåringsgutter i Florida på 1950-tallet som er besatt av sex og planlegger ulike måter å miste jomfrudommen på. Når de hører om en nattklubb som heter «Porky’s,» beslutter de å besøke stedet i håp om å få oppfylt sine fantasier. Deres opplevelse på «Porky’s» går imidlertid ikke som planlagt, og de ender opp ydmyket av eieren, Porky Wallace (Chuck Mitchell).

    I tillegg til å navigere gjennom utfordringene med å vokse opp, prøver guttene å hevne seg på Porky for den ydmykende behandlingen.

    «Het ungdom» har en stor rollebesetning med unge skuespillere, inkludert Dan Monahan som spiller Pee Wee Morris, en av de mest minneverdige karakterene i filmen. Kim Cattrall spiller rollen som Beulah Balbricker, en streng gymlærer og Mark Herrier, Wyatt Knight, og Tony Ganios, leverer solide prestasjoner som utfyller filmens humoristiske og ofte absurde tone.

    Het ungdom film, Porkys

  • Mytteriet på Bounty film

    The Bounty

    Historien i filmen «Mytteriet på Bounty» utspiller seg på slutten av 1700-tallet og følger reisen til HMAV Bounty, ledet av kaptein William Bligh (Anthony Hopkins). Skipet er på vei til Tahiti for å hente brødfruktplanter som skal transporteres til Vestindia som en billig matkilde for slaveplantasjer.

    Kaptein Bligh er kjent for sin strenge og nådeløse disiplin, noe som skaper konflikt og misnøye blant mannskapet. Førstestyrmann Fletcher Christian (Mel Gibson) blir stadig mer frustrert over Blighs tyranniske ledelse, spesielt når de ankommer Tahiti og mannskapet opplever friheten og skjønnheten på øya.

    Etter flere måneder på Tahiti, tvinger Bligh mannskapet til å returnere til sjøs. Forholdene ombord forverres, og til slutt leder Fletcher Christian et mytteri mot kaptein Bligh. Bligh og de lojale tilhengerne hans blir satt i en liten livbåt og overlatt til sin skjebne.

    Filmen følger deretter to parallelle fortellinger: Blighs utrolige reise på over 3 600 nautiske mil i den lille livbåten til sikkerhet, og Fletchers desperate forsøk på å unngå loven mens han søker et nytt hjem for mytteristene.

    Mytteriet på Bounty er basert på en virkelig historie. Den kan du lese mer om her

    Mytteriet på Bounty film fra 1984
  • Drømmen om Narnia film

    Løven, heksa og klesskapet

    «Løven, heksa og klesskapet» (originaltittel «The Lion, the Witch and the Wardrobe») er en «gammel» britisk TV-film fra 1988, basert på den berømte romanen av C.S. Lewis. Filmen er en del av BBCs adaptasjon av «Legenden om Narnia»-serien og har blitt en klassiker blant fans av fantasy-sjangeren.

    Historien følger de fire Pevensie-barna – Peter, Susan, Edmund og Lucy – som blir evakuert fra London under andre verdenskrig og sendt til huset til en gammel professor på landet. Der oppdager den yngste, Lucy, et mystisk klesskap som viser seg å være en portal til det magiske landet Narnia.

    I Narnia møter Lucy og hennes søsken en rekke fantastiske skapninger og oppdager at landet er underlagt en evig vinter av den onde Heksa Hvit (White Witch), Jadis. De får vite at løven Aslan, den sanne herskeren av Narnia, planlegger å komme tilbake for å kjempe mot heksa og bringe fred til landet.

    Barna blir trukket inn i kampen mellom Aslan og Heksa Hvit, og de må overvinne egne svakheter og frykter for å bli de modige lederne Narnia trenger. Gjennom sitt eventyr lærer de viktige leksjoner om mot, offer og håp.

    TV-utgaven av «Løven, heksa og klesskapet» ble godt mottatt av både kritikere og publikum. Den ble hyllet for sin trofasthet til kildematerialet og sin evne til å fange magien i C.S. Lewis’ verk

    Drømmen om Narnia
  • Tilværelsens uutholdelige letthet

    «The Unbearable Lightness of Being»

    «Tilværelsens uutholdelige letthet» (originaltittel «The Unbearable Lightness of Being») er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1988, regissert av Philip Kaufman. Basert på romanen med samme navn av Milan Kundera

    Filmen utspiller seg i Tsjekkoslovakia på 1960-tallet, mot bakteppet av Prahavåren og den påfølgende sovjetiske invasjonen. Historien følger Tomas (Daniel Day-Lewis), en karismatisk hjernekirurg, som lever et utsvevende liv preget av en rekke kjærlighetsforhold. Hans liv forandres når han møter og forelsker seg i den uskyldige og kunstneriske Tereza (Juliette Binoche).

    Tomas’ kjærlighetsliv kompliseres ytterligere av hans intense og lidenskapelige affære med Sabina (Lena Olin), en selvstendig og frigjort kunstner. Gjennom disse relasjonene utforsker filmen dypere temaer som troskap, frihet, og betydningen av ens handlinger i et univers som kan føles meningsløst.

    Filmen viser også hvordan de politiske hendelsene påvirker karakterenes liv og forhold, og skildrer deres kamp for å finne mening og personlig frihet i en undertrykkende tid.

    «Tilværelsens uutholdelige letthet» ble godt mottatt av kritikere og publikum ved utgivelsen, og ble nominert til flere priser, inkludert en Oscar for beste filmredigering. Filmen har siden oppnådd kultstatus, og fortsetter å bli hyllet for sin dype og tankevekkende utforskning av kjærlighet og eksistens.

    Tilværelsens uutholdelige letthet film