John Sykes som døde i januar 2025 var en gitarist, og etter hvert vokalist, som spilte på noen av 80 tallets beste plater i sjangeren melodiøs hardrock og det med fire forskjellige band.

Det begynte med Tygers of Pan Tang som er ett såkalt «new wave of British heavy metal» band, d.v.s. samme «sjanger» som Saxon og Iron Maiden. Med dem spilte han inn to plater i 1981, Spellbound og Crazy Nights før han forlot dem for å prøvespille for Ozzy. Ozzy jobben fikk han ikke, men han fikk jobben i ett band som på den tiden vel var omtrent like store, i alle fall i Europa, nemlig Thin Lizzy. Han spilte på Thunder and Lightning som kom i 1983 og den påfølgende turneen noe som resulterte i live platen Life/Live. Etter turneen, høsten 1983, ble Thin Lizzy oppløst og Sykes gikk videre til Whitesnake som hadde spilt konserter sammen med Thin Lizzy.

I Whitesnake fikk han jobben med å spille inn halvparten av gitaren på albumet Slide it in, på ny. Whitesnake var i 1984 å regne som ett litt hardt bluesband som gjorde de greit i Europa, men som slet med å slå igjennom i USA. Sykes var en mer «fargerik» og aggressiv gitarist, type gitarhelt, enn Micky Moody som spilte på den originale Slide it in sammen med Mel Galley, og tanken var at en annen gitarstil ville gjøre seg bedre i USA. Og de fikk rett, gjennombruddet kom med den nye versjonen av Slide It In. Begge versjonen ligger på Spotify, her kan du sammenligne.

Whitesnake fortsatte med to gitarister, Mel Galley og John Sykes og dro på turne, men Mel Galley falt og skadet håndleddet og Sykes gjorde resten av turneen som eneste gitarist.

Fra 1984/85 til 1987 ble det ett lite hull i karrieren. Sykes var fremdeles med i Whitesnake, men vokalist David Coverdale slet med stemmen så det ble stille noen år. De kom tilbake med ett smell i 1987, med plata 1987, men da hadde allerede John Sykes fått sparken i Whitesnake, sammen med resten av bandet som spilte på plata. Coverdale ville bli enda større i USA og denne gangen var virkemiddelet ett mer «musikkvideovennlig» band. Mye hår, åpne skjorter, trange bukser og dansende modeller.

Etter avskjeden med Whitesnake startet Sykes bandet Blue Murder. Den opprinnelige besetningen var Sykes på gitar, Tony Franklin på bass, Cozy Powell på trommer og Ray Gillen på vokal. Gillen og Powell forlot bandet og legenden Carmine Appice. ble hyret inn som trommeslager mens John Sykes bestemte seg for å synge selv. De spilte inn platen Blue Murder som ble sluppet i april 1989 de turnerte resten av året og dermed var 80-tallet over for John Sykes sin del, og det har egentlig vært ganske stille fra han siden.

På 90tallet ble det gitt ut enda en Blue Murder studio plate og en live plate. Han prøvespilte for Def Leppard og koret på Adrenalize som kom i 1992. Han har spilt inn noen solo-plater og var på turne med de gjenlevende medlemmene av Thin Lizzy, men det har vært lite studioarbeid. Fra soloplata Nuclear Cowboy som kom i 2000 og fram til han døde i 2025 spilte han kanskje inn 10 sanger alene eller som gjesteartist, en av dem er en versjon av «Still got the Blues» som jeg har lagt med i spillelisten under.

En av grunnene til at lite ble gitt ut tror jeg er at han var perfeksjonist. Det skulle være perfekt, og da ville han spille med de beste, og samtidig bruke lang tid i studio. Han hadde blant annet ett prosjekt med  Billy Sheehan og Mike Portnoy, travle musikere som hadde sine egne karrierer og ikke hadde tid til å jobbe i Sykes tempo. Prosjektet med Sheehan/Portnoy ble for øvrig fullført med en annen gitarist og resultatet ble The Winery Dogs. Når det er sagt så ble det nok spilt inn en del som ikke er utgitt. Så da spørs det da om venner og familie vil hedre han med å gi det ut eller om de vil la være å gi ut materiale som han ikke var 100% fornøyd med og hedre han på den måten

En annen grunn til at det ble stille er nok at 1987 med Whitesnake gjorde at han ikke trengte å stresse med å gi ut musikk. Han var med å skrive 9 av sangene på platen, platen har solgt mer enn 10 millioner eksemplarer, den har milliarder av avspillinger på diverse strømmetjenester og «Tono» inntektene kom nok på konto hver måned fram til han døde

En liten spilleliste til slutt, stort sett plukket fra 80tallet:

Å velge autentisk mat til 80tallsfesten kan være litt vanskelig, en av grunnene er at det som den gang da var eksotisk, nytt og spennende, i dag er fryktelig «harry», og simpelt, f.eks. frossenpizza og spagetti med kjøttdeig og ketchup.

Ta gjerne utgangspunkt i ostebordet, det er tidløst. Og kombiner det med litt annet vomfyll, som minipizza, gryterett eller grillet kylling.

Noe av det vi spiste på 80-tallet.

Gryterett
For å sitere Øyvind Mund i «Gyllene Tider»: «Da var gryterett eksotisk». Gryterett med ris er enkelt å lage til mange personer, og er også autentisk.

Pizza
Frossenpizzane kom inn i butikkene rundt 78, men det var først på 80tallet at det tok av. Nå spiser vel de fleste frossenpizza minst 4 ganger i uka i utgangspunktet, så det er vel ikke den helt store festmaten. Men en hjemmlagd pizza med kjøttdeig, tomatpure, annanas og ost er «autentisk», og vil sikkert slå an.

Terteskjell med fiskeboller
En tragisk rett, men folk spiste faktisk dette til fest, som forrett. Fiskeboller, i hvit saus, som ble piffet litt opp med grønne erter, evnt. grønnsaksblanding og/eller hermetisk asparges. Det blir litt bedre om det brukes reker i tillegg. Vanlige fiskeboller blir for store til dette, så du bør bruke «suppeboller», evt. oppdelte fiskeboller. Det går også greit med fiskepudding skåret i terninger. Du finner oppskrifter på nettet, søk på «Terteskjell med fiskeboller»

Aspik eller kabaret
Igjen en merkelig rett. Aspik er en slags salt gele. Om du har spist skinke fra boks, så er aspik den gelene som er rundt skinken. I en kabaret la man for eksempel reker, grønne erter, evt. grønnsaksblanding, oppdelte hardkokte egg, hermetisk asparges og fiskepudding i en puddingform, deretter ble det helt over aspik. Etter at det stivnet ble kabareten hvelvet over ett fat slik at vi så ingrediensene gjennom den gjennomsiktige geleen. Det ble laget både porsjonskabarer og store som ble skåret i stykker som en kake. Serveres med majones/remulade.

Om du lager flere retter eller har koldtbord er det gøy å gi gjestene en smak av 80-tallet med en kabaret, men ikke inviter til fest og server bare dette

Moussaka
De greske øyer ble et populært reisemål, og moussaka ble en populær «lørdagsrett». Det går greit å servere Toro varianten på 80tallsfesten, for det var den som ble brukt. Auberginer var ikke så enkelt å få tak i.

Pasta
Lasagne, spaghetti og kjøttdeigsaus og makaroni og skinke var nytt og spennende tidlig på 80tallet. Og lasagne funker på 80-talls fest

«Kinamat»
Ble populært fra midten av tiåret.

Taco
Kom for fullt på slutten av 80tallet, men på vestlandet kom det før det. VI hadde amerikanske oljearbeidere og nordmenn som fiske i amerika og tok maten med seg hjem.

Ostebord
Ostebord m/diverse ostetyper og frukt.

Grillet kylling
Enkelte butikker fikk grill, og grillet kylling ble veldig populært.

Kalkun
Kalkun kom for fullt som festmat rundt 1983.

Dessert

Frisk «eksotisk» frukt er også litt 80talls. Sharon, mango, kiwi, pasjons o.s.v. kom ikke i butikkene før på 80tallet.

Hermetisk fersken og vaniljeis er også autentisk 80-tall og veldig enkelt, billig og godt.

Freia gele og puddinger. Er det en rølpefest er det kanskje en ide å blande sprit i geleen. Kok gele m/halve vannmengden. La den avkjøle seg til 30-40 grader. Tilsett sprit, tilsvarende ca halve vannmengden. Du skal altså bruke ca 25% mindre væske enn det som står på pakken, ellers blir den ikke stiv.

«Spritmelon» er en annen rølpevariant. Skjær et rundt hull i toppen på en vannmelon. Grav litt av kjøttet ut med en teskje eller bruk en «kjerneutstikker». Sett den i vasken med hullet ned og la den stå å renne av seg etpar timer. Etterfyll med vodka eller rom i hullet, og fyll på etterhvert som spriten trekker inni fruktkjøttet. Skjæres i båter og serveres som «vanlig» vannmelon.

Her er tips til flere 80talls drikkevarer

Jeg tar for meg noen av de mest populære alkoholholdige variantene. Det var ikke så stort å velge blant av alkoholfri varianter om du vil holde det autentisk. Det var stort sett sukkerholdig brus, som Solo og Coca Cola eller Eplemost.

En del av det jeg ramser opp er «dessverre» utgått fra sortimentet på polet. Kan også legge til at det nok var større geografiske forskjeller den gang enn nå. Dette er vestlandsvarianten, De som hadde mulighet for å handle i Sverige eller Danmark hadde nok andre vaner og hjemmebrent var mye større i deler av landet enn det er i dag.

Billig og søt hvitvin
Blue Nun, Peach Canei og Liebfraumilch (Blue Nun var vel strengt tatt en Liebfraumilch type) ble styrtet ned i store mengder. Spesielt populære når vinkorken skulle på plass i russelua. Peach Canei var veldig populær, men det ser ut som den er borte fra Polets lister nå. Kanskje denne kan være ett alternativ om du skal ha 80-talls fest og vil by på en velkomstdrink som setter stemningen.

Gimsøy Drinkessenser
I en periode var drinkessenser fra Gimsøy mye brukt. San Fransisco var nok vanligst, men Tom Collins, Tequila Sunrise og Strawberry Tequila var også populære 80-talls drinker

Hjemmelaget vin 
Det hadde vel mest med økonomi, eller mangel på økonomi å gjøre. ;-). Pluss at det ble ganske vanlig å lage vin under den lange polstreiken tidlig på 80-tallet. Kirsebærvin og vermouth var blant de mest populære sterke vintypene, og selvsagt rød og hvitvin

Apollo, Dione og Pan
Disse brennevinsbaserte norske aperitiffene var det sterkeste 18åringer fikk kjøpt på Polet, (20.5%). Smak av eple (Apollo), fersken (Dione) og krekling (Pan). Nytes avkjølt og i små mengder. :-). Om du får tak i da, du får ikke kjøpt dem lenger.

Campari og øl
Det var slitsomt å opprettholde rusen på bare øl en hel kveld. Med en slump Campari i ølet ble det litt færre dobesøk.

Pils
Pils har alltid vært, og vil alltid være populært. På 80tallet var det heller ikke uvanlig med export-øl. Det smaker nesten som pils, men er 2-3% sterkere. På 80-tallet ble et solgt i butikken, men det ble flyttet til polet i rundt 1990 «og «sterkølet» døde nesten ut før produksjonen fra mikrobryggerier «reddet» det. Det eneste sterkølet som solgte noe særlig utover 90tallet og begynnelsen av 2000 var vel Bokkøl og diverse juleøl, ellers var det vel labert.

Rom og Cola
Cuba libre d.v.s. Bacardi og Cola  eller vodka og Cola. Gjerne med litt limejuice

Kir
Kir er egentlig en coctail med ingrediensene hvitvin og crème de cassis (solbærlikør). Men det ble også laget varianter med Kirsberry, med hjemmelaget kirsebærvin eller hjemmelaget kirsebærlikør og en variant med solbærsirup som erstatning for solbærlikør. Det funket spesielt med hjemmelaget hvitvin fordi den gjerne var 2-3% sterkere enn den som ble solgt på Polet.

Sangria
Sangria er fin å servere til 80-tallsfest. Det er lett å lage mye av den og ingrediensene er stort sett ca samme mengde boblevann eller ingefærøl og billig rødvin, litt sukker og skiver eller biter av sitrusfrukt (sitron og appelsin) På 80tallet var den gjerne basert på hjemmelaget rødvin. Søk på nettet etter oppskrift.

Soda Stream
«Brusmaskin» var en maskin som satte kullsyre til «saft» og gav en billig brus. Selvfølgelig kunne den også brukes til å blåse litt ekstra liv i diverse alkoholholdige mixer. Det var altså ikke Krf som oppfant rusbrusen.

Mateus rosevin
Det hendte rett som det var at den spesielle flasken dukket opp på fester på 80tallet.

Rødvin
Rødvin var selvsagt vanlig også da. Gjerne Polets rødvin, også kjente som 6 kroners. Dette var en blandingsvin hvor det ble brukt flere typer vin og flere årganger som ble blandet i Norge slik at smaken ikke skulle variere for mye fra år til år. Så du må gjerne servere rødvin på 80tallsfesten

Ren 60
60 er rent, ukrydret brennevin som holder 60% alkoholstyrke, og var av Poets eget merke. I følge dagspressen selges den nesten ikke lenger, unntaket er når det er mye plommer eller bær da denne typen brennevin brukes til likør. På 80-tallet var det ikke uvanlig å se denne på fester blandet med brus Cola/Solo/Sitronbrus.. Det var også en variant med 45% alkohol. Om jeg ikke husker feil så var disse to det sterkeste du fikk på Polet. Når det er sagt, ikke server dette på 80-tallsfesten. Men om du har en flaske kan den brukes som rekvisitt. 🙂

Dagens Næringsliv hadde i 2016 en artikkel hvor de skrev om diverse bestselgere fra 80-tallet og den kan være interessant. Du finner den her

Stille natt, Randi Hansen og Olav Stedje

Til jul i 1983 kom en juleplate med duetter med to av de to mest kjente visepop vokalistene på tidlig 80tall. Randi Hansen som noen år tidligere hadde en stor hit med «Hvis æ fikk være sola di» og Olav Stedje kjent for bla.a. «Vi vandrar saman».

På platen backes de av stammen i Lava, Svein Dag Hauge, (gitar), Rolf Graf (bass) og Per Kolstad (keyboard), men for anledningen har de med seg Thor Andreassen på trommer.

Platen består av klassikere som Det lyser i stille grender, Bjelleklang og Nå tennes tusen julelys, ett par oversatte sanger og to nye sanger skrevet av Randi Hansen.

(Sponsede lenker)

På 80tallet kom tre klassiske Indiana Jones eventyrfilmer, og du kan se alle tre pluss Indiana Jones og Krystallhodeskallens Rike på Sky-Showtime, pr. desember 2024. Gå til oversikten over Indiana Jones filmene

«Indiana Jones og Jakten På Den Forsvunne Skatten» (originaltittel «Raiders of the Lost Ark») er en amerikansk eventyrfilm fra 1981, regissert av Steven Spielberg og produsert av George Lucas. Se den på Skyshowtime

«Indiana Jones og De Fordømtes Tempel» (originaltittel «Indiana Jones and the Temple of Doom») er en amerikansk eventyrfilm fra 1984. Filmen er den andre i Indiana Jones-serien og fungerer som en forløper til den første filmen, «Jakten på den forsvunne skatten.» Se den på Skyshowtime

 «Indiana Jones og Det Siste Korstog» Filmen begynner med en prolog som viser en ung Indiana Jones (spilt av River Phoenix) på et eventyr på begynnelsen av 1900-tallet, hvor han allerede viser sitt mot og sin utrettelige søken etter rettferdighet. Se den på Skyshowtime

Indiana Jones og Krystallhodeskallens Rike, Filmen er satt til 1957, under den kalde krigen, og følger Indiana Jones (Harrison Ford) på et nytt og spennende eventyr.

Historien starter med at Indiana Jones og hans gamle venn Mac (Ray Winstone) blir tatt til fange av sovjetiske agenter, ledet av den onde Irina Spalko (Cate Blanchett). De tvinger Jones til å hjelpe dem med å finne en mystisk krystallhodeskalle fra Akator, som sies å ha overnaturlige krefter. Se den på Showtime

Indiana Jones and the Last Crusade

Stream filmen hos Skyshowtime (du finner den i alle fall her i desember 2024, sponset)

«Indiana Jones og Det Siste Korstog» (originaltittel «Indiana Jones and the Last Crusade») er en amerikansk eventyrfilm fra 1989, regissert av Steven Spielberg og produsert av George Lucas. Dette er den tredje filmen i Indiana Jones-serien, og bringer tilbake Harrison Ford som arkeologen og eventyreren Indiana Jones.

Filmen begynner med en prolog som viser en ung Indiana Jones (spilt av River Phoenix) på et eventyr på begynnelsen av 1900-tallet, hvor han allerede viser sitt mot og sin utrettelige søken etter rettferdighet. Historien hopper deretter til 1938, hvor Indiana Jones blir informert om at hans far, Dr. Henry Jones Sr. (spilt av Sean Connery), har forsvunnet mens han lette etter Den Hellige Gral.

Indiana reiser til Venezia sammen med sin venn Marcus Brody (spilt av Denholm Elliott), hvor de møter Dr. Elsa Schneider (spilt av Alison Doody). Sammen avdekker de ledetråder som fører dem på en farlig reise gjennom Europa og Midtøsten, stadig forfulgt av nazister som også er på jakt etter Den Hellige Gral.

Underveis må de overvinne farlige feller, bekjempe sine fiender og til slutt møte de ultimate prøvene for å finne Gralen.

«Indiana Jones og Det Siste Korstog» ble mottatt med strålende anmeldelser fra både kritikere og publikum ved utgivelsen, og ble en stor kommersiell suksess. Filmen ble hyllet for sine skuespillerprestasjoner, særlig samspillet mellom Ford og Connery, samt for sin spennende og underholdende fortelling. Den vant en Oscar for beste lydeffekter og ble nominert til flere andre priser.

Filmen har hatt en varig innflytelse på popkultur og har blitt anerkjent som en av de beste eventyrfilmene noensinne laget. Den fortsetter å inspirere og glede nye generasjoner av fans.

CDON har massevis av Indiana Jones ting for salg. Både filmer på DVD og Bluray samlebokser med alle filmen og diverse effekter. Du finner det her (sponset lenke)

Om du bare vil se filmene, så kan du streame dem hos Skyshowtime som har de tre som kom på 80tallet, pluss Indiana Jones og Krystallhodeskallens Rike tilgjengelig pr. desember 2024. Gå direkte til Indiana Jones hos Skyshowtime her

Jeg har plukket ut de 50 «mest populære» sangene fra Norsktoppen i 1982 og laget en Spotify spilleliste. (lenke) Jeg har tatt med alle 1-3 plasseringer så sant sangen finnes på Spotify, noen 4 og 5 plasser om de har holdt seg på listen i mange uker.

Frank Hamre med «De skal arve jorden» lå på norsktoppen i 8 uker med en andreplass beste plassering, den ligger ikke på Spotify, men han har sin egen Youtube konto og sangen finner du her.

Også en annen Frank, nemlig Frank Aleksandersen med «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» skulle vært med, men den finnes heller ikke på Spotify. Det var en Grand Prix deltaker, så den finner du også på Youtube

Jeg har plukket ut de 50 «mest populære» sangene fra Norsktoppen i 1981 og laget en Spotify spilleliste. Jeg har tatt med alle 1-3 plasseringer så sant sangen finnes på Spotify, noen 4 og 5 plasser om de har holdt seg på listen i mange uker. Sortert på dato , ikke popularitet

En sang som kom på første plass, men som pr. idag ikke finnes på Spotify er «Lei mæ hjem» som var ett Grand Prix bidrag fra Unit Five. Du finner den på Youtube. «Æ vil være fattig» med Ludvig van Rottenstock ( Finn Remen bassist i samme Unit Five) er også en sang som er vanskelig å finne og den finner jeg heller ikke på Youtube, den fikk tre andreplasser og lå inne i 9 uker, så den skulle vært med. De to sangene var forresten på hver sin side av en singelplate, som du finner litt info om her

Kjøss ikkje ho med Randi Hansen er også kvalifisert, men heller ikke den ligger på Spotify, de samme gjelder Tannverk med Bryggerigangen Bluesband.

Til Ludvig (Anita Skorgan) fikk også noen uker med gode plasseringer. Det er en instrumental selv om det ligger en «ordløs» korstemme på deler av sangen. Tror ikke det er mange «instrumentaler» som har fått plassering på Norsktoppen

Tore Tang med Mods skulle strengt tatt ikke vært med, men siden det er jeg som bestemmer, og jeg har lovet 50 sanger, så holder det i dette tilfellet med en fjerde plass og noen få uker på listen.

På NRK i 1980, var det stort sett i overkant av 5 timer tvsendinger pr dag, pluss «Skoletv» på formiddagene. TV-kvelden begynte med ettermiddagsnytt klokka 17.55 og sluttet med kveldsnytt som vanligvis begynte ca klokka 23.00.

Om du vil sette deg mer inn i «temaet «Tv-historien» så har Arne Hjeltnes skrevet en bok som heter «549 tv-heltar frå Lille Rosin til Harry Klein» du får den hos Norli (sponset), men den kan også leses gratis hos Nasjonalbiblioteket

Hver dag i uken hadde «tema». Mandag var filmkveld, og «mandagsfilmen» var ett begrep. Det ble sendt gamle amerikanske filmer, gjerne 8-10 år gamle og nyere europeiske, franske, engelske og skandinaviske. De europeiske kom fra eurovisjon land så de var vel billigere å sende, landene byttet filmer.

Tirsdag var det fjernsynsteater. Noe var produsert for tv, noe ble filmet på scenen og også opplesning av lyrikk og lignende ble sortert under fjernsynsteateret. Dessuten var noe importert, finsk fjernsynsteater ble et begrep, her var det mye sinne og for de fleste en uforståelig dialog. Men også nakenhet, finnene ble filmet i sauna og det var jo populært hos noen, men langtifra de fleste. Derfor ble det vanlig at tirsdag ble «klubbkveld» en fast dag i uken hvor husmødre møttes hjemme hos hverandre. Det var jo uansett ikke noe å se på tv den dagen. Her er ett eksempel på fjernsynsteater fra 1980 . Om du foretrekker en parodi, så hadde Prima Vera en fin fra nettopp 1980

Onsdag var det «komikveld» men det var som regel bare en halvtimes episode fra en eller annen serie som vi idag ville kalt en sitcom. Mye amerikansk, som Sanford & Son og Taxi, men også Benny Hill.

Torsdag var det vanlig å sende lengre tv-serier som gikk over flere uker. Rebecca for eksempel, en serie basert på en bok av Daphne du Maurier.

Fredag var det detektime. Derrick, Helgenen, Stone, Kate Hudson for å nevne noen.

Lørdag begynte med tippekamp klokka 16.00 de lørdagene det var serierunde i England. Deretter barnetv før halvsju (med Pelle Parafin) begynte klokka 18.30. Klokka 20.00 var det gjerne ett «show» fra Chat Noir, Store Studio eller andre scener. Med folk som Juster, Rolf Just Nilsen, Bokken eller mer moderne musikalske show med Grete Kausland og Inger Lise Rypdal. Her ett link til ett show med Prima Vera. Rundt 21.00 var det gjerne en serie med det man kan kalle lett underholdning. Født på Solsiden, Hjemme hos oss, Albert og Herbert eller Not the Nine O’Clock News med bla.a. Rowan Atkinson. Ellers var det spørreprogrammer og annen lett underholdning på lørdager.

Også søndagen var «familievennlig» men med noe tyngre programmer enn på lørdag. Familiefilmer av den oppbyggelige sorten, dokumentarer, spørreprogrammer som kontrapunkt. Sportsrevyen var fast og sluttet rundt kvart på ti. Deretter var det gjerne en serie før kveldsnytt og slutt på tv uken rundt klokka 23.00.

Ellers var det barne tv hver dag. En del sport, også utenom de faste sendetidene. Mest vintersport men også fotball fra em. Det var faktisk også en påskekrim så tidlig som 1980, «Møte i mørket», en fransk serie fra 1977 som het Rendez-vous en noir på originalspråket.

Også hadde du faste programmer som Tro og Liv, Pan (var vel finkultur så vidt jeg husker). Eivind Solås «klovnet» rundt i musikkmagasinet, Fjernsynskjøkkenet, Norge Rundt og Filmmagasinet. Og så var det programmer som dukket opp med mer ujevne mellomrom som trafikk og bil programmer med Jon Herwig Carlsen og hageprogrammer med Dagfinn Tveito.

Dessuten dokumentarer og noen programmer som ble produsert av Distriktskontorene, i tillegg til det som kom i Norge Rundt.

Noen NRK produserte serier som startet i 1980

• Eldprøva (spørreprogram)
• Guro Dramaserie for barn. Anne-Cath. Vestly.
• Julius Barneserie om sjimpansen Julius
• Kvelden før kvelden. 44 år senere sendes programmet fremdeles
• Narrespeilet (parodiprogram med Rolf Just Nilsen, KLM mfl.)
• Serum Serum (Pelle Parafin)
• Syng med oss Programmet hvor Sissel Kyrkjebø og Karoline Krüger etterhvert ble «oppdaget»
• Victor Borge i Norge (Show med dansk pianist og humorist)
• Vær så god neste! (portrettprogram)

Jeg la merke til en litt morsom ting da jeg bladde igjennom gamle aviser for å skrive denne artikkelen. Haugesunds Avis som er min lokalavis (og hovedkilde sammen med NRK) trykte «væravhengig» tv-program. Om det var høytrykk og finvær i vente, trykte de TVprogrammet for BBC for da kunne vi som bodde langs kysten se BBC. Var det skyer i Nordsjøen kunne vi glemme det. Jeg husker også at vi kunne få inn Nederland om forholdene var perfekte.