Innholdet er delt opp etter år. Så om du for eksempel vil vite hvilke filmer eller plater som var populære, klikker du deg inn på ett år så finner du de mest populære kinofilmene og platene det året. På samme side finner du også «Det skjedde» som er de viktigste nyhetene for hvert år.
Linken til hvert år ligger i menyen øverst om du bruker pc, nettbrett eller «liggende» mobil. Bruker du «stående» mobilskjerm så er menyen skjult av hensyn til plass. Trykker du på de to strekene = tegnet utvider den seg. Eller du kan snu mobilen 90 grader.
Spillelister
Jeg har laget en spilleliste med musikk fra 80tallet. 10 hits fra hvert år, internasjonale og norske i lett blanding. Fin som utgangspunkt for musikk til 80talls-festen Du finner spillelisten her.
Jeg vurderer også å lage flere mer «spissede» spillelister som de mest populære norskspråklige sangene. En liten prøve på det finner du her, Norsktoppen på 80 tallet. Om du vil ha mer av disse, trykk på «+» tegnet og lagre spillelisten. Da får jeg en indikasjon om det er interesse for denne typen lister
Jeg har plukket ut de 50 «mest populære» sangene fra Norsktoppen i 1982 og laget en Spotify spilleliste. (lenke) Jeg har tatt med alle 1-3 plasseringer så sant sangen finnes på Spotify, noen 4 og 5 plasser om de har holdt seg på listen i mange uker.
Frank Hamremed «De skal arve jorden» lå på norsktoppen i 8 uker med en andreplass beste plassering, den ligger ikke på Spotify, men han har sin egen Youtube konto og sangen finner du her.
Også en annen Frank, nemlig Frank Aleksandersen med «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» skulle vært med, men den finnes heller ikke på Spotify. Det var en Grand Prix deltaker, så den finner du også på Youtube
Jeg har plukket ut de 50 «mest populære» sangene fra Norsktoppen i 1981 og laget en Spotify spilleliste. Jeg har tatt med alle 1-3 plasseringer så sant sangen finnes på Spotify, noen 4 og 5 plasser om de har holdt seg på listen i mange uker. Sortert på dato , ikke popularitet
En sang som kom på første plass, men som pr. idag ikke finnes på Spotify er «Lei mæ hjem» som var ett Grand Prix bidrag fra Unit Five. Du finner den på Youtube. «Æ vil være fattig» med Ludvig van Rottenstock ( Finn Remen bassist i samme Unit Five) er også en sang som er vanskelig å finne og den finner jeg heller ikke på Youtube, den fikk tre andreplasser og lå inne i 9 uker, så den skulle vært med. De to sangene var forresten på hver sin side av en singelplate, som du finner litt info om her
Kjøss ikkje ho med Randi Hansen er også kvalifisert, men heller ikke den ligger på Spotify, de samme gjelder Tannverk med Bryggerigangen Bluesband.
Til Ludvig (Anita Skorgan) fikk også noen uker med gode plasseringer. Det er en instrumental selv om det ligger en «ordløs» korstemme på deler av sangen. Tror ikke det er mange «instrumentaler» som har fått plassering på Norsktoppen
Tore Tang med Mods skulle strengt tatt ikke vært med, men siden det er jeg som bestemmer, og jeg har lovet 50 sanger, så holder det i dette tilfellet med en fjerde plass og noen få uker på listen.
På NRK i 1980, var det stort sett i overkant av 5 timer tvsendinger pr dag, pluss «Skoletv» på formiddagene. TV-kvelden begynte med ettermiddagsnytt klokka 17.55 og sluttet med kveldsnytt som vanligvis begynte ca klokka 23.00.
Om du vil sette deg mer inn i «temaet «Tv-historien» så har Arne Hjeltnes skrevet en bok som heter «549 tv-heltar frå Lille Rosin til Harry Klein» du får den hos Norli (sponset), men den kan også leses gratis hos Nasjonalbiblioteket
Hver dag i uken hadde «tema».
Mandag var filmkveld, og «mandagsfilmen» var ett begrep. Det ble sendt gamle amerikanske filmer, gjerne 8-10 år gamle og nyere europeiske, franske, engelske og skandinaviske. De europeiske kom fra eurovisjon land så de var vel billigere å sende, landene byttet filmer.
Tirsdag var det fjernsynsteater. Noe var produsert for tv, noe ble filmet på scenen og også opplesning av lyrikk og lignende ble sortert under fjernsynsteateret. Dessuten var noe importert, finsk fjernsynsteater ble et begrep, her var det mye sinne og for de fleste en uforståelig dialog. Men også nakenhet, finnene ble filmet i sauna og det var jo populært hos noen, men langtifra de fleste. Derfor ble det vanlig at tirsdag ble «klubbkveld» en fast dag i uken hvor husmødre møttes hjemme hos hverandre. Det var jo uansett ikke noe å se på tv den dagen. Her er ett eksempel på fjernsynsteater fra 1980 . Om du foretrekker en parodi, så hadde Prima Vera en fin fra nettopp 1980
Onsdag var det «komikveld» men det var som regel bare en halvtimes episode fra en eller annen serie som vi idag ville kalt en sitcom. Mye amerikansk, som Sanford & Son og Taxi, men også Benny Hill.
Torsdag var det vanlig å sende lengre tv-serier som gikk over flere uker. Rebecca for eksempel, en serie basert på en bok av Daphne du Maurier.
Fredag var det detektime. Derrick, Helgenen, Stone, Kate Hudson for å nevne noen.
Lørdag begynte med tippekamp klokka 16.00 de lørdagene det var serierunde i England. Deretter barnetv før halvsju (med Pelle Parafin) begynte klokka 18.30. Klokka 20.00 var det gjerne ett «show» fra Chat Noir, Store Studio eller andre scener. Med folk som Juster, Rolf Just Nilsen, Bokken eller mer moderne musikalske show med Grete Kausland og Inger Lise Rypdal. Her ett link til ett show med Prima Vera. Rundt 21.00 var det gjerne en serie med det man kan kalle lett underholdning. Født på Solsiden, Hjemme hos oss, Albert og Herbert eller Not the Nine O’Clock News med bla.a. Rowan Atkinson. Ellers var det spørreprogrammer og annen lett underholdning på lørdager.
Også søndagen var «familievennlig» men med noe tyngre programmer enn på lørdag. Familiefilmer av den oppbyggelige sorten, dokumentarer, spørreprogrammer som kontrapunkt. Sportsrevyen var fast og sluttet rundt kvart på ti. Deretter var det gjerne en serie før kveldsnytt og slutt på tv uken rundt klokka 23.00.
I 1982 laget KLM en satireserie som de kalte «Fjærsynet». Der laget de ett program for hver ukedag, selvfølgelig inspirert av NRK sitt faste sendeskjema. Se serien her
Ellers var det barne tv hver dag. En del sport, også utenom de faste sendetidene. Mest vintersport men også fotball fra em. Det var faktisk også en påskekrim så tidlig som 1980, «Møte i mørket», en fransk serie fra 1977 som het Rendez-vous en noir på originalspråket.
Også hadde du faste programmer som Tro og Liv, Pan (var vel finkultur så vidt jeg husker). Eivind Solås «klovnet» rundt i musikkmagasinet, Fjernsynskjøkkenet, Norge Rundt og Filmmagasinet. Og så var det programmer som dukket opp med mer ujevne mellomrom som trafikk og bil programmer med Jon Herwig Carlsen og hageprogrammer med Dagfinn Tveito.
Dessuten dokumentarer og noen programmer som ble produsert av Distriktskontorene, i tillegg til det som kom i Norge Rundt.
Aargang 1880 Dokumentar/underholdningsprogram hvor akkurat 100 år gamle nyhetssaker ble tatt opp i Dagsrevy stil
Herfra til Haglemoen blir regnet som en av NRK sine største flopper noen sinne. Militærkomedie, sikkert inspirert av MASH suksessen hvor de brukte kjente og erfarne manusforfattere som Knut Andersen, Harald Tusberg og Bjørn Sand (Stutum) og noen av datidens mest kjente komedie skuespillere, Øyvind Bluck, Arne Bang-Hansen, Anders Hatlo, Gunnar Haugan. Og så floppet det fullstendig. Det ble bare laget 4 episoder, men den fjerde ble ikke engang vist og ligger heller ikke på nrk.no i dag.
Jeg la merke til en litt morsom ting da jeg bladde igjennom gamle aviser for å skrive denne artikkelen. Haugesunds Avis som er min lokalavis (og hovedkilde sammen med NRK) trykte «væravhengig» tv-program. Om det var høytrykk og finvær i vente, trykte de TVprogrammet for BBC for da kunne vi som bodde langs kysten se BBC. Var det skyer i Nordsjøen kunne vi glemme det. Jeg husker også at vi kunne få inn Nederland om forholdene var perfekte.
«The Bourne Identity» fra 1988 er en amerikansk TV-miniserie regissert av Roger Young. Basert på Robert Ludlums bestselgende roman med samme navn, utforsker filmen historien om en mann uten hukommelse som prøver å avdekke sin sanne identitet mens han blir jaktet på av mystiske fiender.
Filmen åpner med at en mann (spilt av Richard Chamberlain) blir funnet drivende i sjøen utenfor den franske kysten, uten noen minner om hvem han er eller hvordan han kom dit. Han blir reddet av en fisker og tatt med til en lege som finner en mikrofilm implantert i hoften hans. Mannen antar navnet Jason Bourne basert på en ledetråd, og begynner sin reise for å avdekke sin sanne identitet.
Underveis møter Bourne Marie St. Jacques (spilt av Jaclyn Smith), en forsker som blir trukket inn i hans farlige søken. Sammen oppdager de at Bourne er en del av et topphemmelig program for leiemordere. De må navigere gjennom en verden av spionasje, forræderi og fare mens de forsøker å avsløre sannheten om Bournes fortid og de mystiske kreftene som er ute etter å eliminere ham.
«Het ungdom,» kjent som «Porky’s» på originalspråket, er en amerikansk komediefilm fra 1981 regissert av Bob Clark. Filmen er kjent for sin grove humor og skarpe skildring av ungdomskultur på 1950-tallet. Til tross for blandede anmeldelser ved utgivelsen, ble «Het ungdom» en kommersiell suksess og har siden oppnådd kultstatus.
Handlingsreferat Filmen følger en gruppe tenåringsgutter i Florida på 1950-tallet som er besatt av sex og planlegger ulike måter å miste jomfrudommen på. Når de hører om en nattklubb som heter «Porky’s,» beslutter de å besøke stedet i håp om å få oppfylt sine fantasier. Deres opplevelse på «Porky’s» går imidlertid ikke som planlagt, og de ender opp ydmyket av eieren, Porky Wallace (Chuck Mitchell).
I tillegg til å navigere gjennom utfordringene med å vokse opp, prøver guttene å hevne seg på Porky for den ydmykende behandlingen.
«Het ungdom» har en stor rollebesetning med unge skuespillere, inkludert Dan Monahan som spiller Pee Wee Morris, en av de mest minneverdige karakterene i filmen. Kim Cattrall spiller rollen som Beulah Balbricker, en streng gymlærer og Mark Herrier, Wyatt Knight, og Tony Ganios, leverer solide prestasjoner som utfyller filmens humoristiske og ofte absurde tone.
«Tilværelsens uutholdelige letthet» (originaltittel «The Unbearable Lightness of Being») er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1988, regissert av Philip Kaufman. Basert på romanen med samme navn av Milan Kundera
Filmen utspiller seg i Tsjekkoslovakia på 1960-tallet, mot bakteppet av Prahavåren og den påfølgende sovjetiske invasjonen. Historien følger Tomas (Daniel Day-Lewis), en karismatisk hjernekirurg, som lever et utsvevende liv preget av en rekke kjærlighetsforhold. Hans liv forandres når han møter og forelsker seg i den uskyldige og kunstneriske Tereza (Juliette Binoche).
Tomas’ kjærlighetsliv kompliseres ytterligere av hans intense og lidenskapelige affære med Sabina (Lena Olin), en selvstendig og frigjort kunstner. Gjennom disse relasjonene utforsker filmen dypere temaer som troskap, frihet, og betydningen av ens handlinger i et univers som kan føles meningsløst.
Filmen viser også hvordan de politiske hendelsene påvirker karakterenes liv og forhold, og skildrer deres kamp for å finne mening og personlig frihet i en undertrykkende tid.
«Tilværelsens uutholdelige letthet» ble godt mottatt av kritikere og publikum ved utgivelsen, og ble nominert til flere priser, inkludert en Oscar for beste filmredigering. Filmen har siden oppnådd kultstatus, og fortsetter å bli hyllet for sin dype og tankevekkende utforskning av kjærlighet og eksistens.
Historien utspiller seg sommeren 1963 og vi møter Frances «Baby» Houseman (Jennifer Grey), en ung kvinne som tilbringer ferien med familien på et feriested i Catskill-fjellene.
På feriestedet møter hun Johnny Castle (Patrick Swayze), en karismatisk og talentfull danseinstruktør med ett hjerte av gull. Johnny og hans dansepartner Penny (Cynthia Rhodes) opptrer regelmessig på feriestedet, og Baby blir raskt fascinert av deres verden. Når Penny blir gravid og ikke kan delta i en viktig danseopptreden, trer Baby inn som hennes erstatning. Johnny lærer henne å danse, og gjennom denne prosessen utvikler de to et dypt og lidenskapelig forhold.
«Dirty Dancing» ble en stor suksess ved utgivelsen og har siden oppnådd kultstatus. Filmen vant en Oscar for beste originale sang for «(I’ve Had) The Time of My Life,»
Senere har historien havnet på scenen og det er også laget en tv-serier
«Noe helt annet» (1985) er Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøens første og eneste helaftens spillefilm. Den handler om gutten Buffalo som blir funnet på trappen til det barnløse ekteparet Bull. Buffalo er imidlertid ikke som andre barn. Han tåler verken sollys, hvitløk eller kors, og har en sterk trang til å bite, spesielt ved fullmåne.
Disse særtrekkene skaper mange utfordringer for Buffalo i ulike aspekter av livet. Men det største problemet oppstår innen kjærligheten. Buffalo blir forelsket ved første blikk i Svalbard. Men skjebnen skiller dem. Et skjebnesvangert møte med en pizza fylt med hvitløk setter en stopper for Buffalo og Svalbards forhold, og det hele ender tragisk for Buffalo.
I tillegg til de tre nevnte herrer, har filmen en rollebesetning som inkluderer mange kjente norske «80tallsnavn» som , Geir Børresen Minken FosheimLinn StokkeBjørn Sundquist og Dag Vågsås
«Blomster av stål» (originaltittel «Steel Magnolias») er en amerikansk dramafilm fra 1989 regissert av Herbert Ross. Filmen er basert på et skuespill av Robert Harling, som skrev det som en hyllest til sin søster. Med en stjernespekket rolleliste som inkluderer Sally Field, Dolly Parton, Shirley MacLaine, Daryl Hannah, Olympia Dukakis, og Julia Roberts, forteller filmen en rørende og gripende historie om vennskap, kjærlighet og tap.
Filmen utspiller seg i den lille byen Chinquapin, Louisiana, og sentrerer rundt en gruppe sterke kvinner som støtter hverandre gjennom livets oppturer og nedturer. Historien starter med forberedelsene til bryllupet til den unge og vakre Shelby Eatenton (Julia Roberts), som står foran store helseutfordringer på grunn av sin diabetes.
Shelbys mor, M’Lynn Eatenton (Sally Field), er beskyttende og bekymret for datterens helse. Hun deler sine bekymringer med vennene sine, inkludert den fargerike og optimistiske frisøren Truvy Jones (Dolly Parton), den syrlige og vittige Ouiser Boudreaux (Shirley MacLaine), Annelle Dupuy Desoto (Daryl Hannah), og den vise og humoristiske Clairee Belcher (Olympia Dukakis).
Gjennom bryllup, fødsler, og tragiske hendelser, viser filmen hvordan disse kvinnene finner styrke i sitt fellesskap og sin evne til å støtte hverandre uansett hva livet kaster mot dem. Deres samtaler på Truvys skjønnhetssalong fungerer som en sentral møteplass hvor deres livs historier flettes sammen.
Julia Roberts ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige birolle for sin skildring av Shelby.
«De tiltalte» (originaltittel «The Accused») er en amerikansk dramafilm fra 1988 regissert av Jonathan Kaplan. Filmen, som tar for seg den vanskelige og komplekse tematikken rundt seksuelle overgrep og rettssystemet, er basert på en sann historie. Med en gripende prestasjon av Jodie Foster i hovedrollen, har filmen blitt en viktig del av filmhistorien for sin modige utforskning av et følsomt og alvorlig emne.
Filmen følger historien til Sarah Tobias (Jodie Foster), en ung kvinne som blir offer for en brutal gjengvoldtekt på en lokal bar. Etter overgrepet søker Sarah rettferdighet gjennom rettssystemet, men møter motstand og fordommer.
Katherine Murphy (Kelly McGillis), en påtaleadvokat, tar opp saken og prøver å få gjerningsmennene dømt. Gjennom rettssaken blir filmens seere introdusert til de mange utfordringene som ofre for seksuelle overgrep står overfor, inkludert samfunnets tendens til å skylde på offeret og rettssystemets ofte utilstrekkelige respons på slike saker.
Filmen tar en dypdykk i temaer som rettferdighet, offerets rettigheter, og samfunnets holdninger til seksuelle overgrep. Den viser også kampen og styrken til et overgrepsoffer som nekter å bli kneblet av skam eller frykt.
Jodie Foster gir en kraftfull og hjerteskjærende forestilling som Sarah Tobias, noe som sikret henne en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Kelly McGillis utfyller denne prestasjonen med sin rolle som den engasjerte og kompromissløse advokaten Katherine Murphy.
«De tiltalte» mottok bred anerkjennelse fra kritikere og ble nominert til flere priser. Jodie Foster vant sin første Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, men dette var den eneste Oscar nominasjonen den fikk
Behandle samtykke for informasjonskapsler
For å gi de beste opplevelsene bruker vi teknologier som informasjonskapsler for å lagre og/eller få tilgang til enhetsinformasjon. Å samtykke til disse teknologiene vil tillate oss å behandle data som nettleseratferd eller unike ID-er på dette nettstedet. Å ikke samtykke eller trekke tilbake samtykke kan ha negativ innvirkning på visse egenskaper og funksjoner.
Funksjonell Alltid aktiv
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å kunne bruke en spesifikk tjeneste som er eksplisitt etterspurt av abonnenten eller brukeren, eller kun for elektronisk kommunikasjon.
Preferanser
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å lagre preferanser som ikke er etterspurt av abonnenten eller brukeren.
Statistikk
Lagring av data eller tilgang benyttes kun til statistikk.Lagring av data eller tilgang brukes utelukkende til anonyme statistiske formål. Uten en stevning, frivillig samtykke fra din internettleverandør eller en tredjepart, kan informasjon som er lagret eller hentet for dette formålet alene vanligvis ikke brukes til å identifisere deg.
Markedsføring
Lagring av data eller tilgang er nødvendig for å opprette brukerprofiler for å sende reklame eller for å spore brukeren på en nettside (eller over flere nettsider) for lignende markedsføringsformål.
